En samtale av lyd

Tekst: Silje Heggren, februar 2018  ⎮ Foto: Håkon Borg

Thora Dolven Balkes Word består av to høyttalere som fører en samtale med lydeffekter og små innspill av en menneskelig stemme. Lydene kan være både triste, morsomme og vanskelig å identifisere, og kunstneren er åpen for at den som kjøper verket selv får bestemme hvordan det skal presenteres innenfor gitte rammer.

-Kan du beskrive verket du vil ha med på Post Capitalistic Auction?

-Jeg skal vise et eldre lydverk som heter Word. Dette lydverket er en samtale mellom to høyttalere, hvor begge høyttalere spiller såkalt foley-lyd.

Thora Dolven Balke forteller at foley-lyd er lydeffekter som er laget for film, hvor man bruker forskjellige objekter for å lage lydeffekter. Man kan for eksempel lage forskjellig type skog- eller naturlyder ved å knekke kvister og tråkke på grus, eller man kan knuse en melon for å etterligne lyden av en hodeskalle som knuses. Verket Word består av en serie foley-effekter, hvor lydeffektene veksler mellom å være komiske, triste og abstrakte.

-Det er en utveksling mellom høyttalerne, som er redigert i en dialog.

På spørsmål om hvordan det fungerer å auksjonere bort et lydverk, forteller Thora at verket vil komme i en boks med to små høyttalere og et sertifikat som beskriver hvordan man kan montere verket selv:

-Slik er lydverket en liten installasjon og et objekt på auksjonen. Jeg syntes det er interessant at når man kjøper lydverk kan man definere verket på én måte, som et forslag. Men man kan også gi kjøperen muligheten til å vise det på sin måte, med større eller mindre høyttalere, på gulvet eller på veggen, og så videre.

-Så det er greit for deg at den som kjøper verket setter det opp det på en helt annen måte?

– Ja, så lenge de følger visse kriterier spesifisert i sertifikatet som kommer med verket.

-Kan du si noe om bakgrunnen for verket?

-Jeg jobber med mange forskjellige medier; som fotografi, skulptur og installasjon. Tidligere har jeg gjerne jobbet med lyd på en narrativ måte, ofte med sourround-installasjoner hvor jeg har fokusert på lyd i rom. I det siste har jeg jobbet med lyd på en mer radio-basert måte. Jeg hadde nylig en utstilling på UKS i Oslo, som het Alt som puster konspirerer. Utstillingen var basert på et radioprosjekt hvor jeg intervjuet folk fra en rekke felt om det å konspirere, i ordets originale betydning. Etymologisk kommer ordet fra conspirare, som betyr “å puste sammen”.
Verket Word skiller seg fra denne måten å bruke lyd på i den forstand at det er mer abstrakt. Jeg tenkte at det var et verk som egnet seg til dette prosjektet fordi det er mer som et objekt; at verket kan være et objekt og at lydene også er som objekter. Mange av lydverkene mine er mer installasjons-baserte, og derfor egner de seg ikke like godt for auksjon.

-Hvis du kunne fått hva som helst for dette verket på auksjonen, hva ville drømme-budet ditt være? En karriere-mulighet, fritid, yogatimer …?

-Penger kommer alltid godt med, men jeg tror kanskje det jeg aller helst ville hatt var et annet kunstverk. For meg er drømmen å kunne samle på kunst.
Man kan snakke mye om hele verdisystemet rundt kunst, og hvordan verdien av kunst defineres. Det er jo som et børsmarkedssystem, på mange måter. Derfor er mange holdt utenfor muligheten til å kjøpe verk, med mindre de kjenner kunstneren selv. Dette er et system som kan føles ekskluderende. Jeg syntes det er viktig at folk får muligheten til å leve med kunst, til å oppleve verdien av dette. Derfor liker jeg godt den eldre tankegangen om artotek; altså at man kan låne hjem et kunstverk og leve med det over tid. Dette er en fin måte for folk å ha kunst i hjemmene sine.
Så jeg tror at jeg aller helst ville hatt et annet kunstverk i bytte mot Word.

-Kjøper du selv kunst?

-Jeg har aldri kjøpt kunst selv, men jeg har byttet mange verk. Det er noe jeg syntes er helt fantastisk å kunne gjøre. Så jeg har en liten samling med verk som folk har gitt meg eller som jeg har byttet til meg.

-Hvorfor valgte du å si ja til å være med på PCA?

-Jeg syntes det var en fin tanke og et fint eksperiment. Jeg er spent på hva som kommer ut av det; om folk kommer til å by, på aktiviteten i auksjonen og på hvordan det kommer til å utspille seg.

-Hva tenker du om å skulle sitte der å ta imot eller avvise et mottatt bud? For det er vel ikke den måten du vanligvis selger eller prissetter verkene dine?

-Dette er en helt annen prosess, selvfølgelig. Prissettingen av et kunstverk er avhengig av så mange ting: som materialer, hvor du er i karrieren eller hva du solgte for sist. Det er et det jeg mener med at det minner om et børssystem. Dette, derimot, er en mye mer konkret og menneskelig en-til-en-tankegang, mer som en spontan reaksjon som er interessant og fin, og som jeg gleder meg til å være en del av.

-Hvorfor valgte du akkurat dette verket til Post Capitalistic Auction?

-Jeg syntes det er kjempeviktig å gjøre det tilgjengelig å selge video- og lydkunst, ikke bare til institusjoner. Jeg tenker at for personlig eie er det fint at verket er håndterlig, og man kan leve med det i et hjem. Man kan også velge å installere det på en annen eller større måte eller vise det et annet sted.

-Så du håper helst at en privatperson kjøper dette verket?

-Ja, det kunne jeg godt tenke meg. Jeg vet jo ikke hvordan det vil bli: men jeg har tenkt at det sannsynligvis kommer til å være en privatperson. Men jeg vet jo ikke hva slags publikum denne auksjonen får: om den får et publikum utover de fra kunstscenen eller hvem som kommer.
Jeg tenker at dette prosjektet gir mulighet til å leve med et kunstverk over tid. En ting er å gå på en utstilling og oppleve utstillingen, og la den vokse inne i seg etterpå. Når man ser en utstilling tar man den jo ikke med seg fysisk, men den blir liggende og murre, trigger noe, og på sitt beste setter den kanskje i gang nye verk og samtaler. Men det med å kunne ha et verk i sitt eget hjem; som man ser hver dag som barn eller som voksen, som minner om ens egen historie, stiller et spørsmål eller gir trygghet; det syntes jeg er en utrolig fin og viktig del av hva et kunstverk er.

-Jeg syntes det er fint det du sier om forskjellen mellom det å se på kunst og det å leve med kunst, og det du sier om at det kanskje er litt lite fokus på det med å leve med et kunstverk.

-Ja, og som kunstner er det jo en enorm ære hvis noen tar verket ditt inn i hjemmet sitt og vil leve med det. Slik oppstår det en helt egen relasjon til noen andre.

Fakta:
Thora Dolven Balke
Født: 1982, Oslo
Bor og arbeider i Rio de Janeiro og Oslo.

Auksjonerer bort:
Word
År: 2010/ 2018
Teknikk: Lydinstallasjon