Kunsten siver inn i alle hjørner av tilværelsen

Tekst: Mikkel Vetaas, februar 2018

Med flak av grafittimaling har Helene Norseth skapt objektene som inngår i installasjonen Henge. Hun sier at hun ofte jobber med materialer som kanskje andre ser på som avfall. – Noe organisk, noe som vokser. På Post Capitalistic Auction mener hun at det er ingenting som heter skambud. 

Så her holder du til. Var du med å starte dette atelier-felleskapet, du også?

– Ja, det var jeg. Det er som du ser litt rotete her akkurat nå. Vil du ha en koppe kaffe, eller har du drukket nok kaffe i dag?

Jeg tror jeg har fått min dose for i dag. Ellers takk. Skal vi bare begynne?

– ok.

Hva var det som gjorde at du «tente» på dette prosjektet?

Jeg har vært med på to prosjekter med Jingyi Wang tidligere. Jeg vet ikke om kunstnere har en litt annen verdi-tenkning. Tiden vår er jo ofte ikke målbar i penger. Mye handler om utveksling. Og om frigjøring av tid til kunstnerskapet sitt. Og det å få mannen i gata til å kjøpe kunst, det er jo også en diskusjon som pågår. Og det er interessant å overføre den typen spørsmål til en auksjon: Det bidraget jeg har, og hvilke tanker de som eventuelt vil by har omkring mitt kunstverk, og hvordan den transaksjonen blir.

Men du trenger jo penger, gjør du ikke det? For å betale strømregninger.

Nei, eller… Alle trenger jo penger, men det er ikke det som er hovedmålet her. Kunstnere snakker mye om penger og så snakker vi også lite om penger. Vi anerkjenner at det er viktig, men allikevel fortsetter vi å lage kunst på tross av at det kanskje ikke genererer så mye penger.

Og verket som skal auksjoneres bort? Har du det her?

Ja. Det er ikke nødvendigvis laget for auksjonen. Litt kort frist. Det er dette her. Skulpturer som skal stå på et speil. Laget av grafitti-maling. Sånn at formen på en måte blir komplett i speilbildet. Det har tittelen «Henge», som i en stein-formasjon. «Henge» på Norsk. Ikke direkte oversettbart, men at de da henger. Den optiske illusjonen. Jeg har en pågående serie som tar for seg ting i «hjemlig» format. Når man er på reise tar man ofte med seg suvenirer. Postkort eller biter av Berlinmuren. Altså en serie av hjemlige former. I en størrelse man kan ta med seg hjem. Og som passer til en auksjon. Materialene er fra graffiti-veggen i Bergen.  Og lagene i malingen, linjene, henspeiler også på geografi. Kart.

Hvilket bud er det som får ta med seg dette kunstverket hjem?

Jeg har tenkt litt på det. Jeg tenker at jeg vil være åpen, for forslag. Jeg prøver å nullstille meg. Det er ikke noe som heter skambud.

Det kommer jeg til å sitere deg på.

Ikke i denne konteksten (ler). Penger er selvsagt en mulighet. Men også en utveksling. At jeg får noe annet enn penger tilbake. Og det er jo interessant hva det kunne blitt. Så lenge konteksten er interessant. Noen kommer og ser verket ditt, og du deltar som kunstner. En performance har en verdi i seg selv. Morsomt å ikke bare være en flue på veggen, men være aktivt deltakende i transaksjonen. Referanser, innspill og personlige tolkninger er også velkomne.  

Og motivasjonen? Hvor kommer den fra?

Utforskning er hovedgrunnen. Analysere omgivelsene på en subjektiv måte. I gjennom utforskning av materialet. Tema, form, prosesser. Jeg er prosessorientert. Jeg har ingen konkret plan. Kanskje bare en løs ide. Utforske for å kunne oppdage noe nytt. Et nytt uttrykk. En naturlig nysgjerrighet rundt estetisk uttrykk. Og håndverk. Også koblet opp mot natur og organiske former. Forfall og vekst. Jeg har jobbet en del med materialer som kanskje andre ser på som avfall. Gammel maling som jeg finner på bakken. Brutt ned av vær og vind. Som jeg går og plukker opp. Materialer som har blitt bygget opp over tid ved at noen sprayer på en vegg. Noe organisk, noe som vokser. Historien til veggen. Og så finner man informasjon om andre. Interessen for denne materien begynte egentlig på master-utstillingen, da jeg skar ut sirkler i veggen i Kunsthallen, sånn at man kunne se alle lagene. Fargene som var malt på veggen siden 2005. Det ble det første verket i denne serien.

Du lager altså kunst av kunst-avfall?

Ting jeg går forbi. Plukker opp. Eller rester av mine egne verk. Nå finner jeg gjerne ting her i atelieret, som går i gjennom en slags resirkuleringsprosess.

Har du hatt en erfaring, eller opplevd en slags Guddommelig inngripen, som har vært viktig for din karriere som kunstner?

(tenker) Nei. Jeg kommer ikke på noe. Men jeg er avhengig av å høre på musikk. Det er kanskje det nærmeste jeg kommer noe gudommelig. Det må jeg tenke på. Jeg fungerer ikke sånn at ting bare kommer. Det kommer kanskje i morgen. Men jeg kommer ikke på noe spesielt her og nå.

Men du er avhengig av musikk.

Jeg har et favorittband som jeg hører i filler. Cocteau Twins. De holdt på fra -79 til -98. Vokalisten har en stor «range» i stemmen. Er veldig følelsesorientert. Og finner på sitt eget språk. Jeg var vel 17 år da jeg oppdaget det bandet.

Gir det gjenklang hos deg? Dette med å finne på sitt eget språk?

Ja, jeg tror kanskje det. Den intuitive prosessen kanskje. Ja, det er nok det nærmeste jeg kommer. Jeg har jo masse kunstopplevelser hele tiden.

Hva er det ved kunsten du verdsetter mest?

Det er kanskje åpenheten. At man kan bruke sine egne erfaringer. Oppnå mer kunnskap. Oppdage noe nytt. Kunne projisere seg selv inn i andres uttrykk. At det også er en utveksling i det å observere kunst.

Du snakker her både som kunstner og som betrakter av andres kunst.

Ja. som kunstner tenker jeg jo også på hvordan kunstverket oppfattes. I og med at presentasjonen også er en stor del av verket. At det forandres seg ut fra hvor og hvordan det vises frem. Og etter hvem som ser det.

Siden vi først snakker om verdi. Hva verdsetter du i livet ditt?

Kunsten siver inn i alle hjørner av tilværelsen. Hverdagslige ting blir en sublim opplevelse. Når man går rundt med sånne kunstnerbriller og observerer omgivelsene.

Det høres ut som om du har disse kunstnerbrillene på hele tiden. Har du det?

Ja, eller… Jeg etterstreber vel noen direkte glimt av prosesser som allerede har skjedd. I bybildet. Abstraksjoner.

Gleder du deg til Post Capitalistic Auction?

Ja, det blir spennende. Jeg gleder meg veldig til auksjonen. Til å se hva utvekslingen blir. Hvordan dialogen blir.

Fakta:
Helene Norseth
Født: 1984, Norge
Bor og arbeider i Bergen

Auksjonerer bort:
Henge
År: 2017
Beskrivelse: Åtte objekter laget av funnede flak av maling  plassert på speil.