Tre versjoner av universet

Tekst: Mikkel Vetaas, februar 2018 ⎟ Foto: Håkon Holm-Olsen

Håkon Holm-Olsen reflekterer over omgivelsene med collage og tegning. Teknologi, angst og optimisme filtreres gjennom science fiction og femti-sekstitallsestetikk. I forhold til hva slags bud han ønsker seg på Post Capitalistic Auction, vil han ikke legge noen føringer. 

De er ikke helt logiske disse husnumrene i denne gaten her. De hoppet over 15. Men heldigvis regner det.

Jeg har kaffe. Vil du ha en kopp?

Ja takk. Interessante arbeider.

Takk for det. Jeg veksler litt mellom collage og tegning hovedsaklig. Alt som interesserer meg, kokt sammen og kanalisert ut. Disse går ut fra en annen serie med arbeider som jeg begynte på i en periode jeg leste ganske mye Science Fiction. Her er noen eksempler på noe jeg begynte på i 2012. Jeg jobber på den litt til og fra.

Veldig eksistensielt. Utklipp av mennesker mot en svart bakgrunn.

Ja, og det rommet her kan være så stort som helst. Tidligere var det flere arkitektur-elementer, mens nå, på de nyeste, mest mennesker. Jeg reflekterer rundt disse greiene vi har rundt oss. Teknologi. Filtrert gjennom en femti- og sekstitallsestetikk. Kald krig. Angst. Og samtidig denne optimismen. Men ganske enkle rent teknisk. Klippet ut og limt på. Og så vokser det utover. Så grunn-greien er collage på svart bakgrunn.

Og det gjeldende verket? Til auksjonen.

Må tørke støv av det før jeg leverer det inn. Men dette er altså det gjeldene verket. Har puttet det i en boks, for å at det skal se mer ut som et samleobjekt, eller en museumsartefakt. Tre bøker laget for hånd. Så de finnes bare i ett eksemplar hver. Med collager inni. Fra en konstant ekspanderende serie collager.

Og dette kan folk få bla i?

Dette skal være tilgjengelig, så folk kan bla i dem. Det er ikke en sånn mystery box.

Bare de ikke river i stykker sidene. De er jo ganske skjøre.

Ja. Det håper jeg ikke de gjør. Hver bok har en tittelside, som antyder noe rundt hva hver bok handler om. Men at det skal se ut som en historie. Mer enn at det er en historie. Verket er praktisk med tanke på at det kan bæres. Håndterlig. Self contained. Hvis det gir mening? Tre forskjellige måter å se universet på. Derav tittelen «Tre Versjoner av Universet». Boken som et samleobjekt. Passer auksjonsformatet. Sjeldne bøker er jo en typisk sånn auksjonsgreie. Derfor har jeg laget noen veldig sjeldne bøker. Egentlig laget for en utstilling på House of Foundation i Moss. Siden de har en ekstremt bra bokhandel, som noen ildsjeler driver, så tenkte jeg at jeg måtte ha med noen bøker til den utstillingen. Så sånn ble de unnfanget.

Hvorfor ble du med i dette prosjektet? Post Capitalistic Auction.

Jeg har samarbeidet med Jingyi Wang før. Og en del av de tingene som står på bordet her kommer fra disse prosjektene. Tre-dimensjonale figurer. Til en teaterforestilling uten skuespillere. Men med kunstverk på scenen. Lydbilde og video-projeksjoner. En multimediaforestilling. Mini-kulisser. Og dette blir jo et slags scenekunst-prosjekt dette også. En performance.

Ja, her kan man jo by med hva som helst. Hva kunne du tenke deg?

Vet ikke. Jeg er nysgjerrig. På meg selv og de andre. Det var kanskje også hovedmotivasjonen for å bli med. Hva kommer jeg til å velge? Og hva kommer folk til å finne på å by? Se hva som skjer.

Men hvis du skulle si noe spesifikt?

Litt usikker på om jeg har lyst til å si det. Dette intervjuet skal jo publiseres i forkant. Jeg har ikke lyst til å legge noen føringer. Jeg vet ikke helt. Først og fremst håper jeg at jeg får noen bud. Det er jo den biten som gjør det spennende. Denne tvisten på det.

Hva er motivasjonen for kunstnerskapet ditt? Eller det å være kunstner?

Den må jeg tygge litt på. Det er vel det jeg kan best. Det som faller seg naturlig. Jeg har aldri tatt stilling til det å skulle bli kunstner. Det ene har ført til det andre. Det er bare en blanding av alt man er opptatt av, som blir bearbeidet og hostet opp i en eller annen form. Noe som jeg håper at flere enn meg kan synes er interessant. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle jeg ha gjort ellers. Jeg har jo en undervisningsjobb, men også den handler jo om å snakke om kunst. Det begynte med tegning. Jeg liker upretensiøse medium. Og har blitt oppmerksom på at jeg velger tegning i relativt små formater. Jeg liker den umiddelbarheten. Å jobbe med hendene.

Hendene… Kan du si litt mer om det?

Eh, hendene… Jeg vet ikke. At det er få transportetapper. Fra man begynner til man transformerer noe. Gjerne en hel vegg dekket i utklipp. En prosess. Sitte og se på veggen. Flytte litt rundt på ting. Og på et eller annet tidspunkt ser du en slags match. Og da er det blitt et nytt bilde. Rett og slett fordi jeg liker å jobbe litt sånn intuitivt. Noe jeg kan i disse  mediene. Og når det er gjort kan jeg tenke: Hva fikk meg til å gjøre dette her? Famle meg frem. Hver enkelt komponent er ganske håndterlig.

Har du lyst til å lage en Tesla-bil som svever i bane mellom Mars og Jorden? Eller blir det for åpenbart?

Jeg prøver å unngå de åpenbare lenkene. Mer generelt. Ikke Trump-karikaturer. Her er arkivet mitt, magasiner, fra midten av 1900-tallet. Før-digitalt. Etter TV, før PC. Det har blitt et ganske bevisst estetisk valg. Bilder fra en bestemt tidsperiode. Nært, men samtidig ganske annerledes. Svart-hvitt. Jeg jobber lite med farger. Lettere å få svart-/hvitt-bilder til å gli inn i hverandre. Noen har kanskje noen blåtoner eller rødtoner i seg.

Og den viktigste erfaringen du har gjort deg som kunstner?

Sånn rent umiddelbart tenker jeg at det var å være med å være med å bygge opp dette stedet her. BLOKK. Noe som er noe for flere enn bare meg. Og jeg liker samarbeidsprosjekter også. At vi har laget en base for oss selv her. Det var det første jeg tenkte på. Et fagmiljø. Jeg kunne aldri jobbet hjemmefra.

Hva verdsetter du i kunsten? Sånn generelt.

Vanskelig. Hva skal man svare på det? Som utøver eller betrakter? Eller begge deler? Kan vi knekke opp det spørsmålet litt?

Ja. Du kan få knekke. Tenker du at du vil få ulike svar?

Jeg vet ikke. Det var det jeg tenkte sånn umiddelbart. Nei, det er mye to sider av samme sak. Dette fri-rommet. Kunst kan få deg til å tenke på ting på en annen måte. I hvert fall bra kunst. Få deg interessert i ting du trodde du ikke var interessert i.

Var det summen av noen sånne opplevelser som førte til at du ble kunstner?

Ja, det var det helt sikkert. Tegne er en ting jeg alltid har gjort. Dette fri-rommet. Jeg har alltid tegnet. En aktivitet som har vært min. Nå bare nøster jeg litt opp her. Men det var noe jeg holdt på med på egenhånd. Der jeg fikk utløp for en side av meg. En aktivitet som har vært litt grenseløst. Innenfor den kan alt skje. Når jeg sitter her og jobber. Koble ut alt mulig annet. Det er jo en klisje, men sånn er det faktisk.

Og ellers i livet da? Med tanke på at vi har snakket om verdi. Hva er verdifullt for deg?

Bevegelsesfrihet kanskje. Det å tilrettelegge for bevegelsesfrihet. Mest mentalt. Å ha dette rommet her. Rote og nøste opp i ting. Jeg har jo valgt en jobb som ikke gir så veldig mye trygghet. Eller ikke utrygghet. Jeg kan ikke kalle det utrygt. Her i Norge. Men uforutsigbarhet. Det er et bedre ord. Og det uforutsigbare er en del av sjarmen. Bevegelsesfrihet og uforutsigbarhet. Jeg trenger det.

Er det noe annet du har lyst til å si noe om?

Nei, ikke som jeg kommer på. Jeg føler jeg har snakket mye. Jeg tenker egentlig at du kan få lov til å bare kikke litt. Forresten, jeg har en ting jeg kan vise deg.  

Fakta:
Håkon Holm-Olsen
Født: 1982
Bor og arbeider i Bergen

Auksjonerer bort:

Tre versjoner av universet
År: 2017
Tre håndlagde kunstbøker i en pleksiglassboks
Opplag: 1/ unik